wordify
bokmålsordboka
urt
SUBSTANTIV
Norrønt urt
Plante med ikke-treaktig stengel; til forskjell fra busk og buske
Grønne urter
Helbredende urter
urtehage
SUBSTANTIV
Hage med særlig krydderurter og legende urter
urtete
SUBSTANTIV
Uttrekk av urter brukt som te
Tørkede urter til å lage te av
urtid
SUBSTANTIV
Av ur-
Aller eldste fortid
nynorskordboka
urt
SUBSTANTIV
Norrønt urt
Plante som ikkje har trevoren stengel (slik busk og tre har)
Krydderurt
Samle urter (m a til læking)
Lækjande urter
urtedokter
SUBSTANTIV
Person som driv læking med urter
urtegard
SUBSTANTIV
urtehage
urtehage
SUBSTANTIV
Hage med blomstrar og grønsaker