wordify
bokmålsordboka
busk, buske
SUBSTANTIV
Norrønt buskr
Forholdsvis lav, flerårig plante med treaktige grener som forgrener seg nær jorda
Trær og busker
En hage med busker og blomsterbed
Lite tre som ligner en busk
buske
VERB
Av busk
buskete, busket
ADJEKTIV
Med lange, tette, sammenfiltrede hår, fjær eller lignende
Ha buskete øyebryn
Revens buskete hale
Dekket av busker eller lignende vegetasjon
Buskete terreng
Gå til ordforklaring for "buskete"
nynorskordboka
busk, buske
SUBSTANTIV
Norrønt buskr
Etter måten låg, fleirårig plante med trevorne greiner som greinar seg nær jorda
Tre og buskar
Ha buskar med bær i hagen
Myra veks att med buskar og kratt
Lite tre som liknar ein busk
buske
VERB
Av busk
buskete
ADJEKTIV
Med lange, tette, samanfiltra hår, fjør eller liknande
Buskete augebryn
Buskete skjegg
Ein katt med buskete hale
Med mange buskar eller liknande vegetasjon
Buskete småskog
buske seg
Om plante: skyte fleire spirer frå same rota; vekse som ein busk; bli buskete
Rugen har lett for å buske seg
Sjå: buske