wordify
bokmålsordboka
urete, uret
ADJEKTIV
Som er fylt av, dekket av ur
Urete terreng
uretan
SUBSTANTIV
Av urea
ester av karbamidsyre, brukt blant annet til framstilling av sovemedisiner og beroligende midler
polyuretan
uretangummi
SUBSTANTIV
Syntetisk gummitype med uretanbindinger i polymermolekylene; jamfør polyuretangummi
uretanharpiks
SUBSTANTIV
Syntetisk harpiks med uretanbindinger i molekylene
nynorskordboka
uretan
SUBSTANTIV
Av urea; etyl og -an
Ester av karbamidsyre, mellom anna brukt medisinsk
polyuretan
uretangummi
SUBSTANTIV
Slitesterk syntetisk gummi av polyuretan
urett
SUBSTANTIV
Urimeleg åtferd (mot nokon), urettferd, overgrep
Kjempe mot all uretten i verda
Gjere god, hemne ein urett
Lide urett
Gjere (ein) urett mot nokon
Gjere urett
Tru (mykje) feil om (nokon), dømme (nokon) for strengt
mistak, feilgrep, mistyding
Ha urett (ta feil)
Med urette
(med gammal dativ) feilaktig, utan grunn
Han er med urette mistenkt for tjuveri
urettferd
SUBSTANTIV
Det å vere urettferdig (særleg 1); urimeleg(e) gjerning(ar) eller tilhøve
Urettferda i samfunnet
Det ligg mykje urettferd i denne fordelinga