wordify
bokmålsordboka
urensket, urenska
ADJEKTIV
urenset
Urensket bær
nynorskordboka
ureinsa, ureinska
ADJEKTIV
ureinskap
SUBSTANTIV
Det å vere urein (særleg 1)
ureinske
Skit og annan ureinskap
Det å vere ureinsleg
Ureinskapen i huset
umoral, sedløyse
Synd og ureinskap
ureinske
SUBSTANTIV
Noko som er ureint eller som ureinar; jamfør urein; søppel, grums, skit
Ureinska i havet, lufta, naturen