bokmålsordboka
uomgjengelig
ADJEKTIV
Som en ikke kommer utenom, absolutt
Være uomgjengelig nødvendig
Tung og vanskelig å omgås, ikke omgjengelig
En innesluttet og uomgjengelig person
nynorskordboka
uomgjengeleg
ADJEKTIV
Etter tysk; av omgå
Som ein ikkje kjem utanom; absolutt, uunngåeleg
Konkursen er uomgjengeleg
Som adverb:
Det er uomgjengeleg slutt
Vanskeleg å omgåast; inneslutta, stiv