wordify
bokmålsordboka
omgå
VERB
Gå utenom, søke å unngå
Omgå fienden
Omgå loven
Sette seg utover loven uten å krenke dens bokstav
omgås
VERB
Ha selskapelig samkvem med
De omgås (ikke) naboene sine
Være opptatt av, pønske
Omgås med planer om eget hus
bruke, behandle
De nye stoffene må omgås med varsomhet
omgående
ADJEKTIV
Betydning 2 etter tysk (mit) umgehend(er Post) ‘(med) tilbakevendende (post)'
Som går utenom (en hindring)
Gjøre en omgående bevegelse (og falle fienden i ryggen) (rykke utenom)
Direkte påfølgende
Kreve et omgående svar (kreve svar med en gang)
Som adverb: straks
Svare omgående
Som substantiv:
Pr. omgående
omgå loven
Sette seg utover loven uten å krenke dens bokstav; Se: omgå
nynorskordboka
omgå
VERB
Gå utanom; prøve å unngå
Etter usemja omgjekk systrene kvarandre
Omgå fienden
Omgå lova (setje seg ut over lova utan beinveges å bryte henne)
omgåast
VERB
Ha (selskapleg) samkvem med, vere saman med, ha lag med
Omgåast (med) grannane
bruke, handsame
Sprengstoff er livsfarleg dersom ein omgåst det uvarleg
Sysle med, pønske på
Omgåast med tankar om å bli diktar
omgåande
ADJEKTIV
Etter tysk (mit) umgehend(er Post) ‘(med) tilbakevendande (post)'
Særleg i uttrykk
Per omgåande
Med ein gong, straks