wordify
bokmålsordboka
unytte
SUBSTANTIV
Mest i forbindelsen
Til unytte eller til unyttes (til ingen nytte)
unyttig
ADJEKTIV
Hensiktsløs, nytteløs
Et unyttig strev
ubrukelig, udugelig
Gå omkring og føle seg unyttig
nynorskordboka
unyt
ADJEKTIV
Samanheng med nyte og nytte
øydelagd, ubrukande
Unyt reiskap, mat
duglaus
Unyte tenarar
unøytig; lemster; ufør
Sitje slik at ein blir unyt i føtene
Slå nokon unyt
unyte
SUBSTANTIV
Duglaus eller lei person
unytte
SUBSTANTIV
Inga nytte
Gjere noko til unytte(s) el. i unytta (til inga nytte, fåfengt)
Gagnlaus person; ugagnsmenneske
unyten
ADJEKTIV
Unyt (1–3)