wordify
bokmålsordboka
underordnet, underordna
ADJEKTIV
Som har en lavere stilling (uten særlig beslutningsmyndighet)
Subst: de underordnede og de overordnede i firmaet
Underlagt; som rangerer eller sorterer under (noe annet)
Være underordnet loven
I språkvitenskap: som inngår som avhengig ledd i en større helhet
Leddsetninger er underordnede setninger
Mindre viktig
Spørsmålet er av underordnet interesse
underordne
VERB
Fra tysk
Sortere under; føye etter; gjøre avhengig av
Underordne egne ønsker (under) det felles beste
Refleksivt:
Underordne seg autoritetene
Som adjektiv i presens partisipp:
Underordnende konjunksjon
Subjunksjon, bindeord som innleder en underordnet setning (før: en av en særskilt gruppe konjunksjoner)
nynorskordboka
underordna
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av underordne
Som har eller gjeld ei lågare stilling (utan særleg avgjerdsmakt)
Ein underordna funksjonær
(dei) overordna og (dei) underordna i firmaet
Ei underordna stilling
Som rangerer eller sorterer under (noko anna); underlagd
Vere underordna lova
Gruppa er underordna ein større samskipnad
I språkvitskap: som er eit avhengig ledd i ein større heilskap
Undersetningar er underordna setningar
Mindre viktig
Eit underordna spørsmål
Vere av underordna verdi
underordnande
ADJEKTIV
underordnande konjunksjon
I grammatikk, forelda: subjunksjon; Sjå: underordnande
underordne
VERB
Plassere, sortere under; føye etter; gjere avhengig av
Underordne eigne ynske (under) det felles beste
Refleksivt:
Underordne seg autoritetane (jamfør underordna)