wordify
bokmålsordboka
underordne
VERB
Fra tysk
Sortere under; føye etter; gjøre avhengig av
Underordne egne ønsker (under) det felles beste
Refleksivt:
Underordne seg autoritetene
Som adjektiv i presens partisipp:
Underordnende konjunksjon
Subjunksjon, bindeord som innleder en underordnet setning (før: en av en særskilt gruppe konjunksjoner)
underordnet, underordna
ADJEKTIV
Som har en lavere stilling (uten særlig beslutningsmyndighet)
Subst: de underordnede og de overordnede i firmaet
Underlagt; som rangerer eller sorterer under (noe annet)
Være underordnet loven
I språkvitenskap: som inngår som avhengig ledd i en større helhet
Leddsetninger er underordnede setninger
Mindre viktig
Spørsmålet er av underordnet interesse
underordnende konjunksjon
Subjunksjon, bindeord som innleder en underordnet setning (før: en av en særskilt gruppe konjunksjoner); Se: underordne
nynorskordboka
underordne
VERB
Plassere, sortere under; føye etter; gjere avhengig av
Underordne eigne ynske (under) det felles beste
Refleksivt:
Underordne seg autoritetane (jamfør underordna)