wordify
bokmålsordboka
underordnende konjunksjon
Subjunksjon, bindeord som innleder en underordnet setning (før: en av en særskilt gruppe konjunksjoner); Se: underordne
underordne
VERB
Fra tysk
Sortere under; føye etter; gjøre avhengig av
Underordne egne ønsker (under) det felles beste
Refleksivt:
Underordne seg autoritetene
Som adjektiv i presens partisipp:
Underordnende konjunksjon
Subjunksjon, bindeord som innleder en underordnet setning (før: en av en særskilt gruppe konjunksjoner)
nynorskordboka
underordnande
ADJEKTIV
underordnande konjunksjon
I grammatikk, forelda: subjunksjon; Sjå: underordnande
underordne
VERB
Plassere, sortere under; føye etter; gjere avhengig av
Underordne eigne ynske (under) det felles beste
Refleksivt:
Underordne seg autoritetane (jamfør underordna)