wordify
bokmålsordboka
underfundig
ADJEKTIV
Av under og foreldet fundig ‘listig’
Som skjuler noe, fordekt, lur
Et underfundig smil
underfundighet
SUBSTANTIV
Det å være underfundig
Underfundig påfunn
nynorskordboka
underfundig
ADJEKTIV
Andreleddet gjennom dansk, frå lågtysk vunt ‘funn, list, oppfinning’; av under
Som løyner noko; vanskeleg å røyne ut; lur, innful, løynsk
Underfundig humor, smil