wordify
bokmålsordboka
ubeist, ubest
SUBSTANTIV
uhyre, udyr; jamfør beist
ubestemthet
SUBSTANTIV
Det å være ubestemt; kategori i språkvitenskap:
Bestemthet kontra ubestemthet
ubestridelighet
SUBSTANTIV
ubestandig
ADJEKTIV
Ikke holdbar
Ubestandige kjemiske stoffer
ustabil, ustadig
Være ubestandig av sinn
nynorskordboka
ubestemd, ubestemt
ADJEKTIV
Ikkje avgjord eller fastsett
Utsetje saka på ubestemd tid (til så lenge, på uviss tid)
ubestemmeleg, uklar
Ei ubestemd indre uro
usikker, tvilfull, vag
Du verkar så ubestemd
Svare ubestemt
ubestemmeleg
ADJEKTIV
Vanskeleg å slå fast eller få tak på; udefinerleg, vag, uklar, uklår
Ubestemmeleg alder, lukt, kjensle
ubestikkeleg
ADJEKTIV
Som ikkje let seg bestikke