wordify
bokmålsordboka
tæring
SUBSTANTIV
Det å bruke opp, det å etse opp
Sette tæring etter næring
Avpasse forbruket etter økonomisk evne
tæring
SUBSTANTIV
Lavtysk; samme opprinnelse som tæring
Foreldet: tuberkulose
tære
VERB
Norrønt tæra, fra lavtysk ‘fortære’
Løse opp, etse
Syra tærer på metallet
Sola tærer på snøen
Slite på, forbruke
Tære på kreftene
Det høye forbruket tærer på ressursene
Tære på flesket
På opplagsnæringen
tæringssyk, tæringssjuk
ADJEKTIV
Som har tuberkulose, tuberkuløs
nynorskordboka
tær
SUBSTANTIV
Truleg samanheng med tæ
grann, smule, tære
Ikkje det minste tær
Aldri det tær
Det var ikkje tæret godt
tæringssopp
SUBSTANTIV
tuberkelbasill
tære
SUBSTANTIV
Sjå tær
Tær grann
Kvart (eit) tære
Ikkje tæret
tæring
SUBSTANTIV
Det å tære; mellom anna: det å bruke (opp)
Setje tæring etter næring
Avpasse forbruket etter inntekta el. den økonomiske stoda i det heile
tuberkulose
Få, ha (galopperande) tæring