wordify
bokmålsordboka
tyder
SUBSTANTIV
En som tolker noe
Stjernetyder
tyde
VERB
Norrønt þýða; samme opprinnelse som tyde
bety
tyde
VERB
Norrønt þýða, av þjóð ‘folk’, egentlig ‘gjøre forståelig for folket’
tolke, forstå, forklare
Tyde ukjente skrifttegn
Tyde drømmer, gåter
Et smil som var vanskelig å tyde
Gi inntrykk av, se ut som
Alt tyder på at brannen var påsatt
nynorskordboka
tydar
SUBSTANTIV
Person som tyder, tolkar noko
Draumtydar
Stjernetydar