wordify
bokmålsordboka
tvang
SUBSTANTIV
Av tvinge
makt, press, undertrykkelse, ufrihet; det å tvinge
Bruke tvang mot noen
Handle under tvang
tvangsforestilling
SUBSTANTIV
Plagsom (og ofte fornuftsstridig, sykelig) forestilling som en ikke greier å frigjøre seg fra; fiks idé
tvangsakkord
SUBSTANTIV
Gjeldsoppgjør mellom skyldner og flertallet av fordringshaverne
tvangsarbeid
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: frihetsberøvelse med arbeid under tilsyn, brukt mot alkoholikere, løsgjengere og lignende
Frihetsberøvelse med arbeid under streng kommando, brukt som straff særlig for politiske fanger
nynorskordboka
tvang
SUBSTANTIV
Av tvinge
Det å tvinge; press, makt(middel); underkuing, ufridom
Bruke tvang mot nokon
Gjere noko av el. under tvang
Fri seg frå tvangen
Det er frivillig og ingen tvang
Kjenne arbeidet som ein tvang
plikt
Bandtvang
Visumtvang
tvangsarbeidsleir, tvangsarbeidslæger
SUBSTANTIV
tvangsakkord
SUBSTANTIV
akkord mellom skyldnar og fleirtalet av fordringshavarane
tvangsarbeid
SUBSTANTIV
Før: fridomstap med arbeid under tilsyn, brukt mot lausgjengarar og liknande; no mest: fridomstap med arbeid under streng kommando, brukt som straff særleg for politiske fangar