wordify
bokmålsordboka
trøye
SUBSTANTIV
Norrønt treyja, gjennom lavtysk, fra fransk
Undertøyplagg til overkroppen
Undertrøye, helsetrøye
Lett trikotplagg til overkroppen
De norske spillerne hadde røde trøyer
I dialekt: ytterjakke, dressjakke
Bli varm i trøya
Venne seg til forholdene
nynorskordboka
trøye
SUBSTANTIV
Norrønt treyja, frå lågtysk, truleg frå gammalfransk
Kledeplagg til overkroppen (anten til å ha inst, mellomst eller ytst)
Ta på seg bukse og trøye
Bli varm i trøya
Venje seg til forholda
Som etterledd i:
helsetrøye, ulltrøye, undertrøye
Stutt ytterjakke som rekk til livet; til skilnad frå til dømes frakk
trøye
VERB
Norrønt þreyja; samanheng med trå
Få (tida) til å gå (med noko interessant), fylle, fordrive
Trøye tida med lesing
Underhalde, more, leike (med)
Trøye gjestene
Trøye seg med lesing
Ungane trøyer seg godt saman
trivast
Eg kan ikkje trøye (meg) der
trøyeemne
SUBSTANTIV
Tøy til ei trøye
trøyeerm
SUBSTANTIV
erm på trøye