wordify
bokmålsordboka
trøsken
ADJEKTIV
Av trøsk
trøsket
trøsk, trøske
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som trøske
Morkent treverk, råtten ved
trøske
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som frosk
Soppinfeksjon som viser seg på munnslimhinnen som et hvitt belegg
nynorskordboka
trauske, trøske
SUBSTANTIV
Samanheng med trausk
Soppinfeksjon som syner seg på slimhinna i munnen som ei kvit hinne
trøsk
SUBSTANTIV
Samanheng med tryne
Rund vegg i øskje, kar, spann eller liknande
Krum sidevegg på fele
(rundt) kar; (rund) form; teine