wordify
bokmålsordboka
trossak, trussak
SUBSTANTIV
Sak, særlig tankemessig, som en ikke kan få vitenskapelig sikre beviser for eller svar på
Skapelsesberetningen er til sjuende og sist en trossak
trossamfunn, trussamfunn
SUBSTANTIV
Kristen sekt, kirkesamfunn
Han brøt med kirken og dannet et nytt trossamfunn
Gruppe mennesker med en viss religion
Det mosaiske trossamfunn
Samfunnet av ortodokse jøder
trussel
SUBSTANTIV
Av true
Det å true, skremsel, advarsel
Framsette trusler
En tom trussel (det å true med noe som ikke kommer til å bli gjort)
All forurensningen utgjør en trussel mot helsa
trossetning, trussetning
SUBSTANTIV
Religiøs læresetning, dogme
nynorskordboka
truss, trusse
SUBSTANTIV
Truleg eigenleg ‘fille’, samanheng med tros
Enkel, sliten (fjøs)stakk
trugsel, trussel
SUBSTANTIV
Av true
Det å truge; noko ein trugar med; skremsel, skremsle; noko som trugar; fare; trugsmål
Kome med, setje fram trugslar mot nokon
Det var berre ein tom trugsel
Trugselen om oppseiingar
Nedskjeringane er ein trugsel mot velferdsstaten
trugselbrev, trusselbrev
SUBSTANTIV
Brev som inneheld ein trugsel