wordify
bokmålsordboka
trunk
SUBSTANTIV
Engelsk, fra latin truncus ‘trestamme’
kasse, reisekiste, koffert
Kasseformet tilbygg til lasterom på eldre bulkskip
trunkering
SUBSTANTIV
Det å trunkere
trunkere
VERB
Engelsk truncate
Kutte av; i edb: erstatte begynnelsen eller slutten av en søkestreng med et spesialtegn som står for ett eller flere vilkårlige tegn; som adjektiv i perfektum partisipp:
Et trunkert søk
nynorskordboka
trunk
SUBSTANTIV
Engelsk
koffert; kiste
trunkering
SUBSTANTIV
Det å trunkere
trunkere
VERB
Engelsk truncate
Kutte av; i edb: erstatte byrjinga eller slutten av ein søkjestreng med eit spesialteikn som står for eitt eller fleire vilkårlege teikn; som adjektiv i perfektum partisipp:
Eit trunkert søk