wordify
bokmålsordboka
koffert
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra fransk, av gresk kophinos ‘kurv’
Stor, kasseformet beholder med håndtak, brukt til personlig bagasje på reiser
Pakke kofferten
En koffert med hjul
Bo i koffert
Stadig være på reisefot
Tenke koffert
Tolke noe i seksuell retning
koffertklasse
SUBSTANTIV
klasse for koffertløper
koffertløper
SUBSTANTIV
Opprinnelig om skiturist på hotell, utstyrt med koffert og ikke ryggsekk
Brukt spøkefullt om dårlig løper (i skirenn)
nynorskordboka
koffert
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk, frå fransk, av gresk kophinos ‘korg’
Stor, kasseforma behaldar med handtak, brukt til personleg bagasje på reiser
Pakke kofferten
Ein koffert med hjul
Bu i koffert
Stadig vere på reisefot
Tenkje koffert
Tolke noko i seksuell retning
kofferthandtak
SUBSTANTIV
koffertklasse
SUBSTANTIV
klasse for koffertløpar
koffertløpar, koffertlaupar
SUBSTANTIV
Opphavleg om skiturist på hotell, utstyrt med koffert og ikkje ryggsekk
Brukt skjemtande om dårleg løpar (i skirenn)