wordify
bokmålsordboka
trumfe
VERB
Spille ut en trumf (1, 2)
Trumfe sitt synspunkt igjennom (tvinge igjennom sitt synspunkt tross fornuftige motforestillinger)
trumfess
SUBSTANTIV
Ess i trumffarge
Noe(n) som fører til seier
Vårt trumfess på olympialaget
nynorskordboka
trumfe
VERB
Av trumf; i tyding 2 påverka av trumpe
Bruke trumf, stikke med trumf
presse, tvinge, forsere, trumpe
Trumfe igjennom framlegget trass i sterk motstand
Trumfe seg fram
Trumfe (seg) til å bli med
trumfess
SUBSTANTIV
Ess i trumf
Noko(n) som skal føre til siger; sikker vinnar
Trumfesset på det norske laget