wordify
bokmålsordboka
trumf
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra fransk; samme opprinnelse som triumf
I kortspill: farge som stikker de andre
Ruter er trumf
trumfkort
Bruke en trumf
Fordel eller middel som gjør at en vinner
Ha en trumf i bakhånden
trumfess
SUBSTANTIV
Ess i trumffarge
Noe(n) som fører til seier
Vårt trumfess på olympialaget
trumfkort
SUBSTANTIV
Kort i trumffarge
trumfess
trumfe
VERB
Spille ut en trumf (1, 2)
Trumfe sitt synspunkt igjennom (tvinge igjennom sitt synspunkt tross fornuftige motforestillinger)
nynorskordboka
trumf
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå fransk; same opphav som triumf; i tyding 3 jamfør II trump
I kortspel: farge som stikk kort av andre fargar
Ruter er trumf
trumfkort
Bruke ein trumf for å ta stikket
I overført tyding: argument, middel eller liknande som verkar til å vinne
Ha ein trumf i bakhanda
Forhandlingsleiaren har spela ut alle trumfane sine
trump
Ta noko(n) med trumf
trumfess
SUBSTANTIV
Ess i trumf
Noko(n) som skal føre til siger; sikker vinnar
Trumfesset på det norske laget
trumfkort
SUBSTANTIV
Kort i trumf
trumfess, trumf
trumfe
VERB
Av trumf i tyding 2 påverka av trumpe
Bruke trumf stikke med trumf
presse, tvinge, forsere, trumpe
Trumfe igjennom framlegget trass i sterk motstand
Trumfe seg fram
Trumfe (seg) til å bli med