wordify
bokmålsordboka
trumf
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra fransk; samme opprinnelse som triumf
I kortspill: farge som stikker de andre
Ruter er trumf
trumfkort
Bruke en trumf
Fordel eller middel som gjør at en vinner
Ha en trumf i bakhånden
trumfess
SUBSTANTIV
Ess i trumffarge
Noe(n) som fører til seier
Vårt trumfess på olympialaget
trumfkort
SUBSTANTIV
Kort i trumffarge
trumfess
trumfe
VERB
Spille ut en trumf (1, 2)
Trumfe sitt synspunkt igjennom (tvinge igjennom sitt synspunkt tross fornuftige motforestillinger)
nynorskordboka
trum
SUBSTANTIV
Same opphav som trøm
Karm på kjerre eller slede
trumf
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå fransk; same opphav som triumf; i tyding 3 jamfør II trump
I kortspel: farge som stikk kort av andre fargar
Ruter er trumf
trumfkort
Bruke ein trumf for å ta stikket
I overført tyding: argument, middel eller liknande som verkar til å vinne
Ha ein trumf i bakhanda
Forhandlingsleiaren har spela ut alle trumfane sine
trump
Ta noko(n) med trumf
trumfess
SUBSTANTIV
Ess i trumf
Noko(n) som skal føre til siger; sikker vinnar
Trumfesset på det norske laget
trumfkort
SUBSTANTIV
Kort i trumf
trumfess, trumf