wordify
bokmålsordboka
triumfere
VERB
Gi uttrykk for seiersstolthet, briske seg
Han fikk rett og triumferte åpenlyst overfor de andre
Som adjektiv i presens partisipp:
Triumferende blikk
seire
Hun triumferte over konkurrentene sine
nynorskordboka
triumferande
ADJEKTIV
Presens partisipp av triumfere
Sigersstolt (og med skadefryd)
Med ei triumferande mine
Som har sigra, som feirar ein siger
Ein triumferande feltherre
triumfere
VERB
Frå latin; av triumf
Briske seg stolt
Triumfere på grunn av sigeren, vinnarlykka
Sigre, vinne stort
Triumfere over alle konkurrentane