wordify
bokmålsordboka
triumfere
VERB
Gi uttrykk for seiersstolthet, briske seg
Han fikk rett og triumferte åpenlyst overfor de andre
Som adjektiv i presens partisipp:
Triumferende blikk
seire
Hun triumferte over konkurrentene sine
nynorskordboka
triumfere
VERB
Frå latin; av triumf
Briske seg stolt
Triumfere på grunn av sigeren, vinnarlykka
Sigre, vinne stort
Triumfere over alle konkurrentane