wordify
bokmålsordboka
treske
VERB
Norrønt þreskja
Skille korn eller frø fra halm ved å behandle aksene med redskap eller i maskin
terskel, treskel
SUBSTANTIV
Norrønt þreskǫldr
dørstokk
I overført betydning: grense, overgang
Nedre grense, hindring, minimum som må overstiges før noe kan finne sted
Heve, senke terskelen for medlemskap
Stå på terskelen til
Stå ved begynnelsen av (noe)
Naturlig forhøyning under vann
terskelverdi
treskegulv, treskegolv
SUBSTANTIV
Særlig om eldre forhold: gulv, for eksempel i låve, der tresking foregikk
nynorskordboka
treske, treskje
VERB
Norrønt þreskja
Skilje korn eller frø frå lo med treskjemaskin eller (før) med tust (slegel)
Treske korn
treskegolv, treskjegolv
SUBSTANTIV
Før: golv (i låve) der dei treskte
treskemaskin, treskjemaskin
SUBSTANTIV
Maskin som skil kornet eller frøet frå halmen og reinsar og eventuelt sorterer det
treskjerar
SUBSTANTIV
Kunstnar som skjer figurar og ornament i tre