bokmålsordboka
lo
SUBSTANTIV
Norrønt ló, lóa
Særlig i sammensetninger: navn på visse vadefugler, som heilo
Fjello, heilo, åkerlo
lo
SUBSTANTIV
Beslektet med norrønt lagðr ‘dott (av ull eller hår)'
Ullhår som slites av strikkede eller vevde plagg; avfall etter klipp
luv
lo
SUBSTANTIV
Norrønt ló femininum og nøytrum, egentlig ‘lysning (i skogen)'
Særlig i stedsnavn: engslette
lo
SUBSTANTIV
Norrønt lóð femininum og nøytrum
Skåret, utresket korn
nynorskordboka
lo
SUBSTANTIV
Norrønt ló og lóa
Særleg i samansetningar: namn på somme vadefuglar, særleg heilo
Fjello
Heilo
åkerlo
lo
SUBSTANTIV
Jamfør islandsk ló, samanheng med norrønt lagðr ‘tott, dott (av ull eller hår)'
Ullhår som slitst av strikka eller vovne plagg
Det blir så mykje lo av det teppet
(lag av) korte fibrar på ty
Fløyel har lo på retta
lo
SUBSTANTIV
Same opphav som lodd
Geværkule; hagl
lo
SUBSTANTIV
Norrønt lóð f og n
Skoren og utreskt grøde, særleg av korn; korn, agner og halm til saman; kornavling
Tørke, køyre inn loa
Kollektivt: høy og halm; stråfôr