wordify
bokmålsordboka
trengsel
SUBSTANTIV
Det å være fylt eller tettpakket (av mennesker, ting)
Det var trengsel i butikkene
Skuffene var fylt til trengsel
lidelse, nød, pine
I trengselens tid
nynorskordboka
trengsel
SUBSTANTIV
Norrønt þrøngsl(a), av trengje
Det å vere trong; lite rom
Det å vere fylt eller tettpakka (av folk og/eller ting)
Det var trengsel i butikken
Skuffene var fylte til trengsel
motgang, naud, nød
Hjelpe henne i all hennar trengsel
Trong stad; trong innsnøring
trengselstid
SUBSTANTIV
Tid med naud, vanskar, motgang, forfølging og liknande