wordify
bokmålsordboka
trekker
SUBSTANTIV
Redskap til å trekke med
Trekkeren på klokka
Mest i sammensetninger som
Skrutrekker, korketrekker, opptrekker
trekk
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som trekk
Merkbar luftstrøm utenfra
Det står trekk fra døra
Trekk i rommet
Stenge (for) trekken (stenge luke, ventil eller lignende)
trekke
VERB
Fra lavtysk
dra, føre i en annen retning, hale, slite framover
Trekke dyna over seg
Trekke tenner
Trekke (opp) klokka
Trekke lodd
Refleksivt:
Det trekker opp til uvær
Saueflokken trakk sammen i et hjørne
I overført betydning: de går ikke godt sammen
De trekker ikke godt sammen
Trakk det tilbake
NN trakk forslaget
Trekke seg
Ikke være med lenger, slutte med noe
Trekke seg inn i seg selv
Isolere seg
Trekke ut
Hale ut (tiden)
Trekke av
Trykke på avtrekkeren på skytevåpen
skaffe; suge opp; ta til seg
Støvlene trekker vann
Gode tilbud trekker kunder
Bandet trakk fulle hus overalt på turneen
Prostituerte trekker i strøket (skaffer seg kunder)
Trekke kaffe, te (lage kaffe, te ved å la uttrekket sive ut i vann på kokepunktet)
subtrahere
Trekke to fra fem
Bli trukket for mye i skatt
Trekke veksler på (se veksel)
Vi må trekke på egne krefter
Vi har en ekspertgruppe vi kan trekke på i ulike sammenhenger
Trekke på
Utnytte, dra fordel av
Sette eller sy trekk på
Trekke om den gamle sofaen
Dra i flokk, være på vei
Reinen trekker til nye beiteområder
Fuglene trekker sørover om høsten
Gi trekk
Det trekker fra døra
Ovnen trekker dårlig
nynorskordboka
trekkjar, trekkar
SUBSTANTIV
Reiskap til å trekkje med
Trekkjaren på klokka