bokmålsordboka
trekamp
SUBSTANTIV
Konkurranse i tre friidrettsøvelser
trekant
SUBSTANTIV
Figur med tre hjørner, gjenstand med profil som har tre hjørner
Gruppe på tre personer, oftest om to menn i forhold til én kvinne eller to kvinner i forhold til én mann
trekull, trekøl
SUBSTANTIV
Kull av brent tre
trekantbytte
SUBSTANTIV
Bytte, særlig av bolig, der person nr 1 får person nr 2s, nr 2 får nr 3s og nr 3 får nr 1s
nynorskordboka
trek
ADJEKTIV
Norrønt þrekinn; samanheng med trott og sterk
trekamp
SUBSTANTIV
Tevling i tre (fri)idrettsøvingar
trekant
SUBSTANTIV
(geometrisk) figur med tre sider
Gruppe på tre personar, oftast om to menn i høve til ei kvinne eller to kvinner i høve til ein mann
trekantbyte
SUBSTANTIV
Byte, særleg av bustad, der person nr 1 får bustaden til person nummer 3, nummer 2 får bustaden til nummer 1, og nummer 3 får bustaden til nummer 2