wordify
bokmålsordboka
transporter
SUBSTANTIV
Engelsk
kjøretøy til varetransport
transportere
VERB
Fra latin av trans- og portare ‘bære, bringe’
sende, føre
Godset ble transportert med jernbane
Overdra fordring eller lignende
Overføre post i regnskapsbok
transport
SUBSTANTIV
Fra middelalderlatin; se transportere
Det å sende, det å transportere
Transport av dyr
Fangetransport, varetransport
Det som sendes eller transporteres, frakt
Transporten ble skadet underveis
Det å overdra en fordring
Det å overføre en sum fra én regnskapsside til den neste
nynorskordboka
transporter
SUBSTANTIV
Engelsk; av transportere
køyretøy til varetransport; liten lastebil; varebil
transportere
VERB
Av latin trans- og portare ‘bere, bringe’; jamfør trans-
Føre (med seg), flytte, sende last (frakt, varer) frå ein stad til ein annan; frakte
Godset vart transportert med jernbane
Føre over ein sum frå den eine sida i ein rekneskap til den andre
Føre over verdipapir (sjekk, veksel eller liknande); avhende