wordify
bokmålsordboka
trakter
SUBSTANTIV
Av trakte
Apparat til å trakte (kaffe) med
traktering
SUBSTANTIV
Det å traktere eller trakteres
traktement
traktere
VERB
Norrønt traktera, fra latin ‘behandle’
Servere mat og drikke, beverte
Bli fint traktert
Han trakterte gjestene med kaffe og kaker
Behandle (dårlig); jamfør maltraktere
Katten ble stygt traktert av barna
Kunne bruke, mestre
Hun trakterer pianoet med stor ferdighet
trakt
SUBSTANTIV
Latin tractus, egentlig perfektum partisipp av trahere ‘trekke, dra’
Egn, område, kant (av landet), strøk
På, i disse trakter
nynorskordboka
traktar
SUBSTANTIV
trektar
trakte
VERB
Lågtysk trachten; same opphav som traktere
I uttrykk
Trakte etter
Hike, trå etter; lengte etter; ynskje seg
trakte
VERB
Sjå trakt
trekte