wordify
bokmålsordboka
mestre
VERB
Av mester
Beherske, ha tak på, greie, være herre over
Mestre en oppgave
Hun mestret ikke situasjonen
Mestre vanskene
Mestre en vill hest
Kunne (bruke)
Mestre et fag, en teknikk
Mestre engelsk skriftlig og muntlig
mester
SUBSTANTIV
Norrønt meistari, gjennom lavtysk og, gammelfransk, fra latin; samme opprinnelse som magister
Rettleder, lærer i noe
Skolemester
I bibelspråk: Kristus
Herre og mester
Selvstendig håndverker (med mesterbrev)
Bakermester, murmester, skreddermester
Lærling, svenn og mester
I overført betydning:
Være mester for
Være opphavsmann til, greie
Person som leder eller har oppsyn med noe
Politimester, vaktmester
Person som er svært dyktig i noe, person som er best i noe
Kretsmester, norgesmester, verdensmester
Bli norsk mester på 800 m
øvelse gjør mester
Ingen er født mester
Hun er en mester til å fortelle
Være en mester på piano
nynorskordboka
meister
SUBSTANTIV
Norrønt meistari, gjennom lågtysk og, gammalfransk, frå latin; same opphav som magister
Rettleiar, lærar i noko
Skulemeister
I bibelmål: Kristus
Herre og meister
Sjølvstendig handverkar (med meisterbrev)
Bakarmeister
Murmeister
Skreddarmeister
Lærling, svein og meister
I overført tyding:
Vere meister for
Vere opphavsmann til, greie
Person som leier eller har oppsyn med noko
Politimeister
Seremonimeister
Vaktmeister
Leike, spele meister
Person som er særs dyktig, person som er best i noko
Noregsmeister
Verdsmeister
Ingen er fødd meister
øving gjer meister
Vere ein meister på piano
Ho er ein meister til å fortelje
vinnar, bestemann
Bli norsk meister på 800 m
meistre
VERB
Av meister
Rå med, vinne med, ha tak på, vere herre over, greie
Meistre situasjonen, vanskane
Meistre ein vill hest
Kunne (bruke) fullt ut
Meistre eit fag, ein teknikk
Meistre engelsk skriftleg og munnleg