wordify
bokmålsordboka
vinner
SUBSTANTIV
Norrønt vinnari; av vinne
Person som har vunnet, seiret, seierherre, ener
Førstepremievinner
En klar vinner
Vinneren av stafetten
Vinnerne (i lotteriet) får beskjed
I kortspill: kort som tar stikk
Sitte med en vinner
vinnerlykke
SUBSTANTIV
vinnersjanse
SUBSTANTIV
vinnertype
SUBSTANTIV
Idrettsutøver som har evne til å seire (i avgjørende konkurranser)
nynorskordboka
vinnar
SUBSTANTIV
Norrønt vinnari; av vinne
Person som har vunne, sigra; sigerherre; einar; motsett tapar
Vinnaren av Holmenkollstafetten
Vinnarane i lotteriet
Som etterledd i:
fyrstepremievinnar, førstepremievinnar, landvinnar
Noko som vinn, har vunne
Sitje med ein vinnar på hand (noko som gjev vinst)
vinnarbong
SUBSTANTIV
vinnarhopp
SUBSTANTIV
vinnarkast
SUBSTANTIV