wordify
bokmålsordboka
tradisjon
SUBSTANTIV
Fra latin
Muntlig overlevering; sagn
Ifølge tradisjonen er haugen en jernaldergrav
Sed og skikk, hevdvunnen sedvane
Tradisjonen tro satt de oppe hele valgnatta
Det ble tradisjon å møtes første lørdag i måneden
Julefeiringen rommer tradisjoner fra hedensk tid
For mange er det tradisjon å gå i kirken julaften
Overlevert kunnskap om et fagområde; skole
Lange tradisjoner for billedvev
Hans dikttolkning skapte tradisjon (dannet skole)
tradisjonalisme
SUBSTANTIV
Sterk tilknytning til tradisjon
tradisjonalist
SUBSTANTIV
Person som er preget av, holder fast ved en tradisjon
tradisjonsbærer
SUBSTANTIV
Person som fører tradisjon(er) videre
nynorskordboka
tradisjon
SUBSTANTIV
Frå latin av tradere
Det som særleg munnleg blir ført vidare frå slekt til slekt, til dømes i folkeminne, segner og truer; jamfør folklore
Etter tradisjonen var haugen ei vikinggrav
Samle inn tradisjonar både frå folkedikting og folkemusikk
Eit område med rike tradisjonar
Sed og skikk; fast skikk; hevdvunnen gjerd; sedvane
For mange er det tradisjon å gå i kyrkja på dei store høgtidene
Julefeiringa er ein gammal tradisjon
Det var tradisjon å skipe til haustfest i laget
Tradisjonen tru vekte russen lærarane om morgonen 17. mai
Somme rettsavgjerder må byggje på tradisjon
Førebilete, skule
Dikttolkingane hennar skapte tradisjon
tradisjonalisme
SUBSTANTIV
Sterk tilknyting til tradisjon
tradisjonalist
SUBSTANTIV
Person som er merkt av, held sterkt på tradisjon
tradisjonsstoff
SUBSTANTIV
Tradisjon