wordify
bokmålsordboka
sagn
SUBSTANTIV
Norrønt sǫgn, av si
Kort (muntlig overlevert) fortelling som gir seg ut for å være sann; til forskjell fra eventyr
Et sagn fra gamle dager
Det går sagn om disse hendingene ennå
Folkesagn, mytiske sagn
Noe som sies eller fortelles
Få syn for sagn
Selv få se noe som en bare har hørt snakk om
sagnfigur
SUBSTANTIV
Person som det har dannet seg sagn om
sagnhelt
SUBSTANTIV
sagnkrets
SUBSTANTIV
Krets av sagn som handler om de samme personer og hendinger
nynorskordboka
segn
SUBSTANTIV
Norrønt sǫgn; av seie
forteljing, melding
Få syn for segn (få stadfesting (ved sjølvsyn) på det ein har høyrt)
Kort forteljing (som lever på folketunga og) som gjev seg ut for å vere sann, til skilnad frå eventyr
Ei segn frå gamle dagar
Det går segner om desse hendingane
segnfigur
SUBSTANTIV
Person som det har laga seg segn(er) om
segnforteljar
SUBSTANTIV
segnhelt
SUBSTANTIV