wordify
bokmålsordboka
eventyr
SUBSTANTIV
Norrønt ævintýr(r), gjennom lavtysk, fra middelalderlatin adventura ‘hending’
Folkelig, oppdiktet fortelling uten forankring i tid og rom, og der grensene mellom fantasi og virkelighet er utvisket
Lese eventyr for barna
Kan du fortelle meg et eventyr?
Har du hørt eventyret om de tre bukkene Bruse?
Spennende hending; vågestykke
Dra på eventyr
De har kastet seg ut i et økonomisk eventyr
affære
Ha sine små eventyr
Hun har hatt noen eventyr på si
Noe underfullt; noe utrolig vakkert; drøm
Oppleve det store eventyret
Reisen var et eventyr
Hun hadde på seg et eventyr av en kjole
eventyrbok
SUBSTANTIV
bok som inneholder eventyr
En spennende eventyrbok
eventyrdronning
SUBSTANTIV
dronning i eventyr
eventyrer
SUBSTANTIV
Person som gjerne legger ut på eventyr våghals; lykkejeger; fantast
Eventyreren la ut på en ny ekspedisjon
nynorskordboka
eventyr
SUBSTANTIV
Norrønt ævintýr(r), gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin adventura ‘hending’
Folkeleg, oppdikta forteljing utan tid- og heimfesting, og der grensene mellom fantasi og røyndom er viska ut
Han liker å lese eventyr
Bestemor fortel eventyr for ungane
Kjenner du eventyret om guten og trollet?
Spennande hending; vågestykke
Dra på eventyr
Dei har kasta seg ut i eit økonomisk eventyr
affære
Ha små eventyr
Han har hatt nokre eventyr på si
Noko underfullt; noko utruleg vakkert; draum
Landskapet er eit eventyr
Dei tek eit friår for å oppleve eventyret
Ho hadde på seg eit eventyr av ein kjole
eventyrar
SUBSTANTIV
Person som gjerne gjev seg ut på eventyr vågehals; lykkejeger; fantast
Eventyraren la ut på ein ny ekspedisjon
eventyrbok
SUBSTANTIV
bok som inneheld eventyr
Dei har lese eventyrboka frå perm til perm
eventyrdiktar
SUBSTANTIV
Person som diktar kunsteventyr
Eventyrdiktaren H. C. Andersen