wordify
bokmålsordboka
tyv, tjuv
SUBSTANTIV
Norrønt þjófr
Person som stjeler eller har stjålet noe
Tyv tror at hver mann stjeler
Innbruddstyv, lommetyv
I overført betydning om dyr:
Den verste tyven blant dyra er skjæra
Stykke av brent lysveke som får lyset til å renne
tyverialarm, tjuverialarm
SUBSTANTIV
Alarmsystem som varsler innbrudd i rom eller bygninger
tyvegods, tjuvegods
SUBSTANTIV
Stjålne gjenstander
Helere kjøper og selger tyvegods
tyveradd, tjuveradd
SUBSTANTIV
Person som stjeler så sant anledningen byr seg
nynorskordboka
tjuv
SUBSTANTIV
Norrønt þjófr
Person (eller dyr) som stel eller har stole noko
Innbrotstjuv
Lommetjuv
Tjuv trur (at) kvar mann stel
Skjora er ein tjuv
Særleg i ordtak, med svekt tyding: kjeltring, skurk
Ein hengjer dei små tjuvane og lèt dei store gå fri
Stykke av brend lysveik som har falle ned og får lyset til å renne
Tjuv i lyset
tjuveri
SUBSTANTIV
Frå lågtysk
Det å stele; steling; tjuvskap
Simpelt tjuveri blir mildare dømt enn grovt tjuveri
tjuvegods
SUBSTANTIV
Stolne ting
Helarar kjøper og sel tjuvegods
tjuvepakk
SUBSTANTIV