wordify
bokmålsordboka
titan
SUBSTANTIV
Gresk egentlig medlem av en gresk gudeætt som gjorde et mislykket opprør mot de olympiske gudene
overmenneske, kjempe; opprører, himmelstormer
titan
SUBSTANTIV
Glinsende, hvitt, metallisk grunnstoff med atomnummer 22; kjemisk symbol Ti
titandioksid
SUBSTANTIV
Hvite pigmenter i maling, papir og annet som er svært fargekraftige og har høy dekkevne
titanhvitt, titankvitt
SUBSTANTIV
titandioksid
nynorskordboka
titan
SUBSTANTIV
Gresk; eigenleg medlem av ei gresk gudeætt som gjorde opprør og tapte mot dei olympiske gudane
kjempe; overmenneske; opprørar, himmelstormar
titan
SUBSTANTIV
Glinsande, kvitt, metallisk grunnstoff med atomnummer 22; kjemisk symbol Ti
titandioksid
SUBSTANTIV
Viktig titansambinding, oftast laga av ilmenitt
titankvitt
SUBSTANTIV
Av kvitt
Kvitt pigment av titandioksid som blir brukt i måling