wordify
bokmålsordboka
tipper
SUBSTANTIV
Person som tipper
tipperekke
SUBSTANTIV
rekke av tippetegn på en tippekupong
tipperesultat
SUBSTANTIV
Riktig tippetegn på tippekupongen
Høre tipperesultatene i radioen
tipp
SUBSTANTIV
Beslektet med tapp
Ytterste del, spiss, særlig av legemsdel
Haketipp, haletipp, nesetipp
nynorskordboka
tipperad, tipperekke, tipperekkje
SUBSTANTIV
Rekkje av tippeteikn som blir plasserte nedover i ein tredelt kolonne
tipperesultat
SUBSTANTIV
Resultat av tippekonkurranse