bokmålsordboka
tilstede
VERB
Av ste
Foreldet: tillate, gi
tilstedeværelse
SUBSTANTIV
Det å være til stede; nærvær
tilstedeværende
ADJEKTIV
Nærværende, som er til stede; som substantiv:
Mange av de tilstedeværende protesterte høylytt
nynorskordboka
til stades
På staden; i overført tyding: tilgjengeleg
Fyrsten var sjølv til stades
Føresetnadene er ikkje lenger til stades
Sjå: stad