bokmålsordboka
tillate
VERB
Etter lavtysk tolaten
Gi lov til
Tillate folk å si det de mener
Røyking ikke tillatt
Vi drar hvis vær og føre tillater det
Som adjektiv i perfektum partisipp:
Høyeste tillatte hastighet er 30 km/t
Refleksivt:
Tillat meg å presentere en god venn, NN
Hun tillater seg hva som helst (tar seg frihet til)
tillatelse
SUBSTANTIV
(muntlig eller skriftlig) melding som gir en rett til å foreta seg noe
Be om, søke om, gi, få, ha tillatelse til noe
Innreisetillatelse, utreisetillatelse
tillatelig
ADJEKTIV
Som en kan tillate, som er forsvarlig
Holde seg innenfor grensene for det tillatelige
nynorskordboka
tillate
VERB
Kanskje etter lågtysk tolaten, jamfør norrønt láta til; som I late
Gje løyve til, la få lov; la skje
Tillate folk å seie det dei meiner
Røyking er ikkje tillate
Tillat meg å bryte inn ein augeblink
Dei kunne ikkje tillate at garden kom til nedfalls
Gje høve til
Eg reiser, om vêret tillèt det
Refleksivt: gjere seg så fri, driste seg til
Ho tillèt seg kva som helst
tillateleg
ADJEKTIV
Som ein kan tillate; lovleg; forsvarleg
Køyre fortare enn tillateleg