bokmålsordboka
terske
VERB
Samme opprinnelse som treske
Foreldet: treske
Terske langhalm
Drøfte uvesentlige emner til det kjedsommelige
terskel, treskel
SUBSTANTIV
Norrønt þreskǫldr
I overført betydning: grense, overgang
Nedre grense, hindring, minimum som må overstiges før noe kan finne sted
Heve, senke terskelen for medlemskap
Stå på terskelen til
Stå ved begynnelsen av (noe)
Naturlig forhøyning under vann
terskelverdi
SUBSTANTIV
Den minste verdien som skal til for at en påvirkning (for eksempel forurensning) merkes eller gir en bestemt virkning (for eksempel i form av lukt eller rennende øyne)
terske langhalm
Drøfte uvesentlige emner til det kjedsommelige; Se: terske
nynorskordboka
terskel
SUBSTANTIV
Norrønt þresk(j)ǫldr
dørstokk; òg i overført tyding: byrjing, innleiing, særleg i uttrykk:
Stå på terskelen til (noko nytt)
Langvoren høgd eller rygg under vatn (til dømes tvers over ein fjord); (kunstig, lågt) stenge tvers over elv, bygd for å heve vasstanden ovanfor
Minste påverknad på eit sanseorgan som må til for å få til ein reaksjon
terskelfjord
SUBSTANTIV
Jamfør terskel
terskelfjord
SUBSTANTIV
terskelverdi
SUBSTANTIV
Minimumsstyrke som må til for at ein påverknad skal merkast eller gje ein viss verknad