wordify
bokmålsordboka
tentakel
SUBSTANTIV
Nylatin, av latin tentare ‘føle’
Føleorgan eller fangarm
tentamen
SUBSTANTIV
Latin temptamen ‘prøve, forsøk’
Skriftlig (standpunkt)prøve før eksamen
Juletentamen, påsketentamen
tentativ
ADJEKTIV
Av latin tentare ‘forsøke, prøve seg fram’
forsøksvis; foreløpig
tenne
VERB
Mellomnorsk tenda, jamfør norrønt tendra
Få noe til å brenne
Tenne bål
Tenne en fyrstikk
Tenne fyr på noe
Tenne opp i peisen (nøre opp)
Tenne på et hus (sette fyr på)
Skru på elektrisk lys
Tenne en fyrlykt
Tenne taklampa
Få en sprengladning til å gå av; om motor: starte
Motoren tente på første forsøk
I overført betydning: bli opphisset
Da han slo, tente jeg for alvor
Bli fyr og flamme
Tenne på, bli tent på noe
Tenne på
Føle seg tiltrukket av, bli fyr og flamme over (noe, noen)
nynorskordboka
tent
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av tene
tentakel
SUBSTANTIV
Nylatin tentaculum
følar, fangarm
tentamen
SUBSTANTIV
Latin temptamen ‘prøve, freistnad’
(standpunkt)prøve utanom eksamen
Juletentamen
tentere
VERB
Latin temptare
No sjeldan:
Gje ei prøve
Gå opp til ei prøve