bokmålsordboka
temmer
SUBSTANTIV
Oftest i sammensetninger: person som temmer (ville) dyr
Dyretemmer, løvetemmer, slangetemmer
temme
VERB
Norrønt temja, av tam
Gjøre lydig, dressere
Temme en unghest
Gjøre tam
Temme sine lyster, sitt sinn
nynorskordboka
temjar, temmar
SUBSTANTIV
Person som tem
Løvetemjar