wordify
bokmålsordboka
tekker
SUBSTANTIV
Av tekke
taktekker
tekke
SUBSTANTIV
Norrønt þekja; av tak
Hustak
tekke
SUBSTANTIV
Lag av takmateriale
Skifertekke, nevertekke
dekke
tekke
SUBSTANTIV
Av tekkes
Evne til å vinne noen for seg
Barnetekke, dametekke, dyretekke
nynorskordboka
tekkjar, tekkar
SUBSTANTIV
Person som legg tak; taktekkjar