wordify
bokmålsordboka
tekke
SUBSTANTIV
Av tekkes
Evne til å vinne noen for seg
Barnetekke, dametekke, dyretekke
tekke
SUBSTANTIV
Norrønt þekja; av tak
Hustak
tekke
SUBSTANTIV
Lag av takmateriale
Skifertekke, nevertekke
dekke
tekke
VERB
Norrønt þek(k)ja
Legge tak på et hus
Tekke et hus med torv
nynorskordboka
tekke
SUBSTANTIV
Samanheng med tekke
dekke
Lag av takmateriale
tekke
SUBSTANTIV
Samanheng med tekkast
Tiltalande åtferd, veremåte
Evne til å vinne nokon for seg
Barnetekke
Dametekke
Evne til å verke tiltalande, til å passe inn i noko
Scenetekke
tekke, tekkje
VERB
Norrønt þek(k)ja
Leggje tak på eit hus
Tekke med torv
dekkje, dekke
Tekke veggene med fliser
tekkehalm, tekkjehalm
SUBSTANTIV
Langhalm til taktekking; takhalm