wordify
bokmålsordboka
taus
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som tøs
tjenestekvinne
tøs
taus
ADJEKTIV
Dansk tavs; beslektet med tie
Tagal, som tier eller er fåmælt, stille
Tanken gjorde henne taus
Senderen på Kløfta er taus
Taus resignasjon (som ikke kommer til uttrykk i ord)
Det er taust som i graven (dødsstille)
Tause vitner (indisier)
Den tause majoritet
Et flertall som mener det samme, men som ikke gir uttrykk for sitt syn
taushet
SUBSTANTIV
Det å være taus, stillhet
Få taushet til svar
Taushet er gull
Bringe til taushet
Få (noen) til å tie
taushetsløfte
SUBSTANTIV
nynorskordboka
taus
SUBSTANTIV
Kanskje samanheng med tysje og tos
tenestejente
Ha både dreng og taus
Ugift kvinne, jente(barn)
To gutar og tre tauser
Ugift kvinne som har fått barn; nedsetjande: tøyte, flogse
taus
ADJEKTIV
Dansk tavs, samanheng med II teie
tagal, fåmælt, still
tauskjerring
SUBSTANTIV
Av taus
Eldre, ugift kvinne; gammal jente; peparmøy
taustige
SUBSTANTIV
Stige av tau; leider