wordify
bokmålsordboka
tie
VERB
Norrønt þegja
Bli taus, slutte å snakke
Ti stille!
Pressen kan ikke tie i en slik sak (unnlate å ta opp, unnlate å protestere mot)
Holde tett, holde på en hemmelighet
Hun tier med det hun vet
I uttrykk
Tie i hjel
Bevisst la være å nevne noe som det ellers ville vært naturlig å snakke eller skrive om; kvele, kue ved å ikke omtale (noe, noen)
tidel, tiendedel
SUBSTANTIV
En av ti like deler
Etter to omganger var det bare to tideler som skilte dem (to tidels sekunder, poeng eller lignende)
tiende
SUBSTANTIV
Norrønt tíund ‘tidel’, etter latin
Om eldre forhold: avgift til kirken som ofte utgjorde en tidel av årets avling, fangst eller inntekt
Betale tiende
tieplikt
SUBSTANTIV
Av tie
taushetsplikt
nynorskordboka
tiend
SUBSTANTIV
Norrønt tíund ‘tidel’ etter, latin
Om eldre forhold: avgift til kyrkja som vart betalt med ein tidel av årsinntekta eller av årsavlinga
Kyrkjetiend
Prestetiend
Frivillig gåve til kyrkjeleg arbeid
Gje tiend
tien
ADJEKTIV
Norrønt þiðinn
tåen, isfri
Tien mark