wordify
bokmålsordboka
tant
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra latin tantum ‘så mye, så dårlig’; opphavlig om handel
fantasi, oppspinn
Tøv og tant
Foreldet: noe verdiløst, skrap
Tant og fjas
tantal
SUBSTANTIV
Av navnet til den greske sagnfiguren Tantalos
Hardt, metallisk grunnstoff med atomnummer 73; kjemisk symbol Ta
tantaluskval
SUBSTANTIV
Etter den greske sagnskikkelsen Tantalos, som til straff ikke kunne drikke av elva som han var lenket til for evighet, eller spise av fruktene som hang like over hodet hans
Særlig i flertall: kval som en lider når en er nær ved å lykkes, men blir skuffet om og om igjen
tante
SUBSTANTIV
Tysk, fra fransk barnespråk ta ante ‘din tante’, av latin amita ‘fars søster’; beslektet med amme
Fars eller mors søster (eller svigerinne), faster eller moster; grandtante
I sammensetninger: kvinne som arbeider med barn
Barnetimetante, barnehagetante
nynorskordboka
tant
SUBSTANTIV
Lågtysk, frå latin tantum ‘så mykje’, opphavleg om handel
kram, skrap; fåfengd
Tant og fjas
fantasi, oppspinn
Tøv og tant
tantal
SUBSTANTIV
Av namnet til den greske segnfiguren Tantalos, som aldri fekk stetta svolt eller tørst, av di stoffet var vanskeleg å vinne ut; jamfør tantaluskval
Hardt, metallisk grunnstoff; kjemisk symbol Ta
tantaluskval
SUBSTANTIV
Etter namnet til den greske segnfiguren Tantalos
kval, pine som ein lid under når ein ikkje får tak i noko som verkar nært
tante
SUBSTANTIV
Tysk, fransk, opphavleg frå latin amita, med tillegg av t- truleg frå barnespråk; samanheng med amme
Syster (eller versyster) til far eller mor; faster; moster; jamfør fillet-, grandt-
Kvinne i posisjon som minner om tante
Barnetimetante
Leiketante
Parktante
Eldre kvinne i høve til yngre menneske